Julefortellinger

Norsk folkemuseum (http://norskfolkemuseum.no/en-julefortelling) har flotte ressurser som forteller oss hvordan julefeiringen har endret seg i Norge gjennom tidene. Kanskje kan elevene få lov til å forberede julehøytiden gjennom å få større kjennskap til hvordan feiringen av julen har endret seg? Man kan jobbe med folkemuseets ressurser på ulike måter, og man kan innta et historisk eller et samtidig perspektiv.

En oppgave kan for eksempel være å dele klassen inn i ulike epoker og be elevene om å sette seg inn i hver sin tidsalder. Med utgangspunkt i ulike tider kan de få i oppgave å skrive hvert sitt personlige brev der de forteller om hvordan de feirer julekvelden.

På Gyldendals norskblogg finner du også andre opplegg før jul, for eksempel Julejeopardy og Juleveangeliet fortalt av de unge.

God jul!

gammeljul

Nynorsk og talemål = sant

På NTNU Gjøvik denne våren innheldt ei av eksamensoppgåvene over 50 (!) feil. I samband med dette har «Ekko» intervjua Magne Aasbrenn, nyvald leiar for Noregs Mållag. I dette intervjuet reflekterer Aasbrenn over kvifor det er viktig å lære seg både nynorsk og bokmål, og kvifor nynorsken er spesielt viktig for identiteten vår. Nynorsken er rett og slett viktig for at vi skal kunne snakke som vi vil! Vi har laga eit undervisningsopplegg til dette radiointervjuet

  1. Lytt til radioprogrammet

    https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25014216/19-07-2016#t=1m31s

  2. Arbeid med oppgåver

  1. «Nynorsken er dialektene si fagrørsle», hevdar Magne Aasbrenn. Kva meiner han med dette?
  2. Kan du finne viktige argument i programmet for kvifor vi ikkje berre like godt kan skrive slik som vi snakkar?
  3. Aasbrenn hevdar at nynorsk er viktig for å støtte folk i å bruke dialektane sine. Korleis grunngjev han dette?
  4. Aasbrenn argumenterer også for at det å lære seg både hovudmål og sidemål gjer oss til betre språkbrukarar. På kva måte?
  5. Gå saman i grupper på 3-4. Skriv ned alle dei typiske nynorskfeila de kan kome på på post it-lappar (bruk omlag 5 minutt på dette).  Legg lappane deretter ut på bordet. Trekk ein og ein lapp og diskuter i gruppa kvifor nettopp dette er ein typisk nynorskfeil, og korleis ein heller bør skrive dersom ein skal skrive korrekt nynorsk.

 

Å se en sak fra flere sider

Den siste tiden har fraværsgrensen i videregående skole vært gjenstand for heftig debatt. Det finnes en rekke artikler og leserinnlegg om saken, og temaet engasjerer både elever og lærere. Vi har laget et lite undervisningsopplegg som trener elevene i å se en sak fra flere sider.  Undervisningsopplegget baserer seg på at elevene leser og arbeider med denne artikkelen. Det er nødvendig for elevene å lese teksten og se videosnuttene mer en en gang.

Tid: En eller to skoletimer (avhengig av hvor grundig du vil eleven skal jobbe med emnet).

  1. Noter ned alt du får vite om sakens bakgrunn.
    1. Hvordan var reglene om fravær før?
    2. Når ble fraværsgrensen fjernet, og hvorfor?
    3. Hvordan er praksis i dagens skole?
  2. Noter deg på hvilken side de ulike politikerne og Elevorganisasjonen (EO) stiller seg i denne saken (for eller mot en fraværsgrense på 10%).
  3. Noter ned de konkrete begrunnelsene som de ulike politikerne har for sitt syn. Hvordan begrunner:
    1. Audun Lysbakken (SV)
    2. Anders Tyvand (Krf)
    3. Iselin Nybø (V)
    4. Sylvia Linn (EO)
    5. Thorbjørn Røe Isacksen (H)
    6. Henrik Asheim (H)
  4. Intervju en eller to medelever og en eller to lærere ved din egen skole. Spør dem om deres syn på saken, og be om begrunnelser. Noter ned disse.
  5. Hva synes du selv om denne saken, og hvorfor? Grunngi hvilket syn på saken du støtter og hvilket syn du ikke støtter, og hvorfor.

 

 

Eksamen

Nå nærmer skriftlig og muntlig eksamen seg nok en gang, og det kan være fint å forberede elevene på det som skal komme. Vi har selvfølgelig utviklet oppgaver som du kan bruke med elevene dine for å gjøre dem eksamensforberedt. Oppgavene finner du her. Lykke til!

_MG_6263.jpg

Undervisningsopplegg: Russelåter (Vg3)

I takt med at vårsola varmar, snøen smeltar og hestehoven dukkar opp langs vegkantane, så byrjar mange av tredjeklassingane å få eit stadig større fokus på den nært føreståande russetida.

Vi har laga eit opplegg der elevane med utgangspunkt i innhaldet i fjorårets russelåtar kan arbeide både med argumentasjon, sjangerforståing og skriving. I tillegg kan undervisningsopplegget forhåpentlegvis gjere elevane noko meir medvitne om innhaldet i eiga russetid. Sjølve opplegget finn du her.

Undervisningsopplegg Vg2: Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Det å undervise om norsk språkhistorie på en måte som engasjerer, er ikke alltid like enkelt. Vi har lagd et opplegg som benytter ulike innfallsvinkler for å skape engasjement og forståelse for språkets demokratiske og historiske betydning. Elevene skal både se, lese og skrive – og ikke minst skal de leve seg inn tiden gjennom å innta roller. Kanskje kan du finne noe du kan bruke i din egen undervisning her?

Undervisningsopplegg Vg2: Fortellemåter og verdier

Etter forslaget vårt til årsplan for Vg2, skal elevene nå i gang med å sammenligne tekster fra ulike tider.

Dette opplegget er ment som et forslag til hvordan man kan sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning.

Vi har tatt utgangspunkt i folkeventyret om lille Rødhette og novella «Stockholm» av Bjarte Breteig, begge hentet fra tekstsamlingen til Panorama Vg2. Disse tekstene kan selvsagt erstattes.