Skriving av saktekster

Skrive saktekster/artikler

Det å skrive saktekster er uten tvil en svært viktig kompetanse dersom du skal lykkes på skolen og i arbeidslivet. Kunnskap om hvordan du kan bygge opp saktekster vil også kunne overføres til muntlige fremføringer og presentasjoner. Under finner du derfor noen oppgaver knyttet til skriving av saktekster.

Hvorfor skrive saktekster?

Tid: 15 minutter

Organisering: Hele klassen

1. Be elevene tenke gjennom et problem i samfunnet som de gjerne skulle likt å forandre. Problemet kan være stort eller lite.

a) La elevene skrive ned hver sine problemer.

b) Ta en runde med klassen der dere blir enige om ett, felles problem som dere kunne tenke dere å finne en løsning på sammen. Problemet bør være et problem for mange.

c) Diskuter hvilke metoder/måter det er mulig å få endret dette problemet på – hvilke muligheter man har som enkeltindivid til å endre situasjonen.

d) Skriv opp ulike løsninger på tavla, og diskuter fordeler og ulemper ved de ulike løsningene. (Her kan mange forslag godtas, som for eksempel å ringe statsministeren, endre egen atferd, skrive leserinnlegg, gå i protesttog osv.) Målet med økta er å bevisstgjøre elevene hvilke demokratiske muligheter de har for å påvirke samfunnet og hvilke sjangre det kan være hensiktsmessig å benytte seg av dersom man vil få fram kunnskap om en sak.

Skriving av avsnitt

Avsnitt bygges ofte opp gjennom tre deler. Først presenterer man emnet avsnittet handler om. Så forklarer man gjerne hva som ligger i dette emnet, eller gir konkrete eksempler på det. Til slutt oppsummerer eller avslutter/lukker man emnet før man går videre.

Under kommer noen oppgaver i å skrive avsnitt til saktekster.

1. Tankekart

Tid: 15 minutter

Omfang: Hele klassen

a) Be elevene tenke seg et problem eller et emne de kunne tenke seg å skrive om. Her går det an å bruke problemene fra klassesamtalen som utgangspunkt.

b) Be elevene videre om å sette dette emnet i en sirkel midt på et ark, for eksempel «Lakseoppdrett».

c) Etter dette skal elevene skrive bobler som henger sammen med det emnet/problemet de har valgt seg. Her kan du be elevene finne både positive og negative sider ved det fenomenet de skal omtale, eller se på ulike sider av det emnet de vil fordype seg i.

2. Modellering

Tid: 15 Minutter

Organisering: Hele klassen

I teksten over har vi begynt på tankearbeidet bak en tekst om «Lakseoppdrett». Videre har vi funnet fire punkter vi kunne tenke oss å skrive om under temaet «Lakseoppdrett». Neste steg blir da å utforme et avsnitt om ett av disse punktene.

Det kan være lurt at du som lærer modellerer og viser hvordan et avsnitt kan bygges opp, gjerne gjennom å skrive et avsnitt og forklare på tavla. Forslag til modellering finner du her.

Temasetning

Punktene i tankekartet utgjør temasetningen i hvert av avsnittene. Som lærer kan du derfor begynne med å skrive denne setningen opp på tavlen:

«Laks er et av de husdyrene vi produserer mest av».

Denne setningen innleder avsnittet, og blir da temasetningen.

Utdypning

For å overbevise leseren om at det man påstår i temasetningen er riktig, bør man utdype. Det kan være hensiktsmessig å snakke med elevene om hvordan man utdyper en temasetning. Hvilken informasjon er det naturlig å bygge ut i dette tilfellet? Hva kan en leser være interessert i å få vite mer om? Jo, i dette tilfellet bør man kanskje si mer om hvor mye laks vi faktisk produserer.

«På verdensbasis produseres det nærmere 2 millioner tonn atlantisk laks. Norge står alene for 60% av denne produksjonen, altså på nærmere 1,2 millioner tonn laks.  Oppdrett er en av Norges største eksportnæringer med en verdi på 26 milliarder NOK i 2009.»

Avslutning av avsnitt

Etter å ha utdypet og forklart, trenger leseren gjerne å få vite hvorfor informasjonen er interessant i akkurat denne sammenhengen. Dette gjør man gjerne i avsnittets avslutning.

Tematisk avslutning

Slutten av avsnittet kan løses på ulike måter. Man kan enten velge å skrive en konkluderende setning som «oppsummerer» eller klargjør det avsnittet har tatt opp. Dette er vanlig i fagartikler som beskriver et emne, og der du ikke skal ta stilling. En slik avslutning er forsøkt i eksempelet under.

«Laks er et av de husdyrene vi produserer mest av. På verdensbasis produseres det nærmere 2 millioner tonn atlantisk laks. Norge står alene for 60% av denne produksjonen, altså på nærmere 1,2 millioner tonn laks.  Oppdrett er en av Norges største eksportnæringer med en verdi på 26 milliarder NOK i 2009. Dermed er lakseoppdrett en av de viktigste inntektskildene Norge har, og en sentral næring for å sikre norske arbeidsplasser.»

Problemorientert avslutning

Dersom man har presentert en problemstilling i innledningen til artikkelen, som det er meningen at artikkelen skal drøfte, kan det være viktig å knytte avsnittet til denne problemstillingen og vise at avsnittet svarer på denne. Da viser man leseren at man besvarer det spørsmålet man diskuterer, og det blir en tydelig rød tråd i teksten.

Man kan tenke seg at teksten om lakseoppdrett skal diskutere «Hvilke utfordringer byr lakseoppdretten i Norge på?» Da kan avsnittet skrives slik:

«Laks er et av de husdyrene vi produserer mest av. På verdensbasis produseres det nærmere 2 millioner tonn atlantisk laks. Norge står alene for 60% av denne produksjonen, altså på nærmere 1,2 millioner tonn laks.  Oppdrett er en av Norges største eksportnæringer med en verdi på 26 milliarder NOK i 2009. Det at lakseoppdrett utgjør en så sentral eksportnæring for Norge, gjør det vanskelig å få stort nok søkelys på de problemene næringen byr på både for lokalsamfunn og for miljøet som helhet.»

3. Skriveøvelse

Tid: 15 minutter

Organisering: Individuelt/i par

a) Be elevene hente fram tankekartet sitt fra øvelse 1.

b) Be elevene bestemme seg for om avsnittet de skal skrive er en del av en fagartikkel som beskriver et emne, eller om det er et avsnitt som skal besvare en problemstilling. Elevene skriver hvilken sak avsnittet handler om eller hvilken problemstilling avsnittet skal svare på, øverst på arket.

c) Be elevene velge et underpunkt fra tankekartet (en boble) og be dem forsøke å skrive et avsnitt etter modellen din, maks. 5 minutter.

d) Be elevene utveksle avsnitt med hverandre og vurdere dem. Elevene får beskjed om kun å ha fokus på struktur. Er de tre delene med? Hva er bra? Hva kan gjøres bedre?

d) Elevene gir hverandre respons muntlig, maks 2 minutter.

e) Eleven forbedrer avsnittene sine, maks 5 minutter.

4. Skriveøvelse

Tid: 20 minutter

Organisering: I par

I denne oppgaven skal elevene samarbeide om å utforme et godt avsnitt to og to. I forkant av økta kan det være fornuftig å snakke litt med elevene om hva som kan være en god problemstilling å skrive en artikkel ut fra.

a) Du som lærer finner frem 15 forskjellige fotografier over temaer du tenker elevene kan skrive en artikkel om (fattigdom, mobbing, rikdom, miljø, tigging, sosiale medier, skjønnhetshysteri, slanking, …) . Du printer disse ut og legger dem med baksiden opp på pulten. Bildene kan ta utgangspunkt i elevenes nære liv, eller de kan ta for seg større samfunnsproblemer. Her må du se elevgruppen din an.

b) Del elevene inn i par som du tror kan fungere godt sammen faglig.

c) Gi elevene beskjed om to og to å trekke seg et bilde.

d) Be elevene sammen lage en god problemstilling til bildet. Problemstillingen skal godkjennes av lærer.

e) Elevene skal skrive problemstillingen i sentrum av et tankekart og skrive ned relevante faktaopplysninger eller påstander rundt.

e) Elevene får utdelt et ark med disse stikkordene:

Temasetning

Utdypning

Konklusjon/svar på problemstilling

f) Elevene skal sammen, ut ifra sitt eget bilde og sin egen problemstilling, skrive minst ett avsnitt ut fra denne strukturen. Går skrivingen lett, kan de godt skrive flere.

g) Dersom elevene har skrevet mer enn ett avsnitt, kan de få i oppgave å vurdere i hvilken rekkefølge de kunne tenke seg å presentere avsnittene i en tenkt tekst. Hvilke avsnitt egner seg best først – og sist? Hvorfor?

h) Be elevene reflektere over i hvilken grad de opplever at de har fått belyst et viktig tema gjennom å skrive om det. Diskuter hvilke andre muligheter man har for å påvirke samfunnet som enkeltindivider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s