Fagsamtale – et undervisningsopplegg med fokus på muntlige ferdigheter

Tid: 60 – 90 minutter

Gruppestørrelse: 10-15 elever (1 ordstyrer + 10-14 deltakere)

Forarbeid: 10-14 kilder – en kilde til hver elev

En fagsamtale er en undervisningsmetode der elevene øves opp i muntlige ferdigheter (faglig samtale/diskusjon). Undervisningsmetoden kan også gi svært lærerike og utviklende timer for elevene, og metoden er velegnet for vurdering i norsk muntlig.

1. FASE – ETABLERING AV SPILLEREGLER FOR FAGSAMTALEN

Fagsamtalen som form er gjerne mest vellykket dersom man først starter med å snakke med elevene om hvilke spilleregler en faglig diskusjon skal følge. Ofte kan det være lurt å få elevene til å reflektere over dette spørsmålet individuelt, før elever og lærer blir enige om noen spilleregler sammen. Disse må gjerne skrives opp på tavlen/deles ut på ark.

Under finner du forslag til retningslinjer klassen kan bli enige om:

1. Man stiller alltid forberedt (har forberedt et innlegg/noe man vil si)

2. Man sier bare noe dersom man har noe nytt å tilføye

3. Man holder seg utelukkende til sak, ikke person

4. Man er ansvarlige for å vise interesse og engasjement for deltakerne og temaet i samtalen gjennom kroppsspråk (blikk, nikke, måten man sitter på stolen på osv.)

5. Vil man holde et innlegg, retter man opp en finger

6. Har man en replikk, en tilføyelse/korrigering av noe som blir sagt, retter man opp to fingre

7. Det er ikke lov med replikk på replikk

8. Det er ordstyrer som avgjør hvem som til en hver tid skal ha ordet

Dersom fagsamtalen skal brukes som en vurderingssituasjon, er det som oftest en god idé å bli enig med elevene om vurderingskriteriene. På neste side finner du forslag til vurderingskriterier du kan bruke.

2. FASE – ØVE PÅ SJANGEREN FAGSAMTALE

Etter at man har blitt enige om spillereglene for fagsamtalen, er det lurt å øve på reglene.  Da kan det være en idé å velge seg ut et emne eller en problemstilling som man vet at alle elevene i klassen har et forhold til. Et spørsmål de kan diskutere, er for eksempel «Bør 16-åringer ha stemmerett?». Elevene deles inn i grupper på 4 – 6, der en person blir valgt til ordstyrer. Alle elevene får 5 minutter til å forberede et innlegg om emnet. Det viktige i denne runden er å øve på å ta ordet, det å holde et forberedt innlegg, det å forholde seg til en ordstyrer og det å skille mellom innlegg og replikker. Man øver altså først og fremst på sjangeren.

3. FASE – GJENNOMFØRING

I denne fasen gjennomfører man en reell fagsamtale.  I økten før fagsamtalen deler du som lærer ut en problemstilling/et diskusjonsemne. I tillegg deler du ut en unik kilde til hver enkelt elev som de får i oppgave å lese og bearbeide før fagsamtalen. Under finner du punkter over de instruksene elevene får før samtalen.

  • Les kilden
  • Presenter kilden for dine medelever. I presentasjonen skal du
    • Oppgi hvem som er avsender og hvor kilden er publisert
    • Gjengi hva kilden forteller/handler om og hva som er poenget til skribenten
    • Vurdere og reflektere over på hvilken måte denne kilden kan belyse fagsamtalens problemstilling/tema og vurdere kildens relevans
    • Presentasjonen og poengene til eleven skal være nedskrevet i et manus, og manuset skal øves på før fagsamtalen. Det er ikke nødvendigvis et krav at eleven skal kunne manus utenat (dette avgjør du), men de skal presentere saken sin med engasjement.
    • En av elevene blir valgt til å være ordstyrer. Denne eleven får i oppgave å sette seg inn i temaet for samtalen og lage en presentasjon av tema og problemstilling før fagsamtalen starter. Under selve fagsamtalen, så starter ordstyreren samtalen gjennom å gi sin introduksjon til temaet. I tillegg presenterer ordstyreren samtalens problemstilling. Ordstyreren sørger for at alle deltakerne får komme til orde med sine innlegg, og registrerer hvem som ønsker å komme med replikker. Ordstyreren er også ansvarlig for å få samtalen til å gli videre dersom den stopper opp, gjennom å fange opp gode momenter som er blitt sagt og få deltakerne inn på sporet igjen.  Målet er som oftest ikke å finne svaret på en problemstilling, men å belyse en sak fra flest mulige sider og se nye sammenhenger.

For at alle skal komme til orde i fagsamtalen og få godt med muntlig trening, er det ofte hensiktsmessig å dele klassen i to, der halvparten arbeider med problemstillingen skriftlig og halvparten diskuterer problemstillingen muntlig gjennom fagsamtalen. I neste vurderingssituasjon byttes gruppene.

4. FASE – VURDERING

Du som lærer noterer deg ned elevenes prestasjoner, og kan bruke notatene dine som utgangspunkt for en vurdering. Det er alltid lurt å komme fram til vurderingskriterier sammen med elevene før vurderingssituasjonen. Da vet de hvordan de bør forberede seg og hva de bør vektlegge i vurderingssituasjonen. Det samme gjelder selvsagt for skriftlige innleveringer.  Som utgangspunkt for vurderingskriteriene kan det være lurt å ta utgangspunkt i de retningslinjene dere nettopp har blitt enige om for fagsamtalen som sjanger. Under finner du forslag momenter som kan legge grunnlaget for en vurdering av den muntlige prestasjonen til elevene i en fagsamtale.

 

 

Over middels Middels Under middels Kommentarer
Innlegg
Replikker
Samspill/kroppsspråk
Følge spillereglene for samtalen (vente på tur osv.)
Samlet vurdering av elevens prestasjon  

 

 

5. SKRIVEØKT

Mens halve klassen har fagsamtale, har resten av klassen fått i oppgave å skrive en drøftende artikkel om den samme problemstillingen som vi diskuterer i fagsamtalen. Her er det viktig å ha snakket med elevene på forhånd om hvilke kjennetegn en drøftende artikkel har. Be for eksempel elevene lese gjennom kurset om artikkel i Panorama Vg1 (side 190) før dere blir enige om hvordan teksten bør se ut. De elevene som besvarer oppgaven skriftlig, får også i oppgave å belyse problemstillingen med utgangspunkt i den kilden de har fått utdelt. Dermed fungerer kildebanken du har samlet opp også som utgangspunkt for disse elevene.

6. AVSLUTTENDE REFLEKSJON

I en fagsamtale har alle elevene har noe å bringe til torgs som de andre elevene ikke har satt seg inn. Det gjør at elevene opplever at de har noe å bidra med. De kan være befriende for mange elever å slippe å mene så mye selv i første omgang, men først og fremst gjengi andres synspunkter. I tillegg synes mange det er en styrke med så tydelige rammer og regler for hvordan samtalen skal foregå. Det blir lite stillstand, og samtalen har en naturlig progresjon.

Mange elever sliter med å ta til seg informasjon når den skal leses, og mange elever synes lesing er kjedelig. Gjennom fagsamtalen får eleven ansvar for å fortelle og forklare til hverandre, og emner man ikke trodde var så spennende kan plutselig bli veldig interessante.

Fagsamtalen er en metode som gir elevene øvelse i den muntlige sjangeren diskusjon/faglig samtale. Gjennom å samtale med elevene om spilleregler, får man styrket elevenes sjangerforståelse og metaperspektiv. Den fungerer også svært fint som undervisningsmetode i uformelle læringssituasjoner, gjerne med hele klassen samlet.

7. FORSLAG TIL EMNER MED TILHØRENDE KILDER

Under finner du et par problemstillinger som er nyttet til læreplanen i norsk for Vg1, med forslag til kilder som kan deles ut til elevene. Vanskegraden og lengden på kildene er ulik. Du må selvfølgelig gjerne gjøre endringer i utvalg eller på annen måte tilpasse kildegrunnlaget til dine elever. I enkelte tilfeller og med enkelte elever kan det være nok å be elevene lese deler av kilden som forberedelse.

A. Hvordan kommer kulturmøter og kulturkonflikter til uttrykk i samtidstekster i dag?

Hvilke vinklinger gir tekstene til problemstillingen? Hvilke styrker og svakheter har de ulike sjangrene i framstillingen av tema? Konkretiser gjennom eksempler fra teksten du har lest.

  1. «Kulturmøter og kulturkonflikter i litteraturen» (Panorama Vg1 (side 114 – 116)( Ordstyrer sin kilde/bakgrunnsinformasjon)
  2. Eva Norderhaug: En hvit verden (Panorama Vg1)
  3. Marjane Satrapi: Persepolis (Panorama Vg1)
  4. Betrand Besigye: Lugg dette håret svart som synd (Panorama Vg1)
  5. Stig Larsson: Alis kamp i Zaire (Panorama vg1)
  6. Stein Erik Lunde: Det norske alfabetet (Panorama Vg1)
  7. Lars Vaular: Tåken (Panorama Vg1)
  8. Shabana Rehman Gaarder: Hjertets migrasjon (Panorama Vg1)
  9. Alf van der Hagen: Samenes flagg i byen med det store hjertet (Panorama Vg1)
  10. Kari Pahle: Ja til samisk flagg (Panorama Vg1)
  11. Merethe Giertsen: Svarinnlegg (Panorama Vg1)
  12. Haddy Jammen: Hvem er jeg? (Panorama Vg1)
  13. Judith Lian-Sommer: Utlending til evig tid (Panorama Vg1)
  14. Odd Børretzen: Min Bestemor (Dialog Vg1)
  15. Are Kalvø: Ta folks framandfrykt på alvor (Dialog Vg1)
  16. Avatar (film)

B) Hva er flerspråklighet, og hvilke fordeler og ulemper gir flerspråklige samfunn?

(Forslagene til kilder under er i stor grad hentet fra Internett, siden dette er et bibliotek som er tilgjengelig for alle. Ulempen er selvfølgelig faren for lenkeråte. Gå gjennom kildebanken og bytt ut der det er nødvendig.)

  1. «Fleirspråklegheit» (Panorama Vg1 side 129)(Ordstyrer sin kilde/bakgrunnsinformasjon)
  2. Vulchanova, Maria (m.fl.): Flerspråklighet i Norge. Punkt 1-3, punkt 4, punkt 5, punkt 6, punkt 7 og 9. Dette er en lang, men faglig grundig rapport, og kan godt deles opp mellom flere elever (se forslag over) eller du kan dele ut et relevant utdrag. (http://www.sprakradet.no/upload/Spr%C3%A5kdagen%202012/Vulchanova%20endelig%20rapport%2025042013.pdf)
  3. Anne Dahl: Flerspråklighet som problem: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread138812/. Dagsavisen 04.04.2011
  4. Ida Marie Andersen: Kan flerspråklighet bidra til kreativitet? http://blogg.hioa.no/maia/2012/02/20/kan-flerspraklighet-bidra-til-kreativitet/
  5. Kari Andresen: Dobbel glede med to språk! http://www.forskning.no/artikler/2008/september/196349
  6. Svein Arild Sletteng: Hva skjer når innvandrere snakker norsk? http://www.forskning.no/artikler/2005/april/1112359722.01
  7. Berthold Grünfeld: Språkproblemer kan være årsaken til uføretrygd http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article885520.ece#.UhMtpZIqx8E
  8. Mathilde Fasting: Språk åpner dører http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraknytt-12013/Sprak-apner-dorer/
  9. Caroline Breton: Fordeler og ulemper ved tospråklige barn http://www.fanerem.com/fordeler-og-ulemper-ved-tospraklige-barn.html
  10. Isioma Daniel: Tospråklighet er godt for hjernen! http://www.aftenbladet.no/fritid/midten/article553937.ece#.UhMyqJIqx8E
  11. Christine Spersrud Haug og Arfinn Mauren:  Ny forskning antyder at nynorsk gjør deg smartere http://www.aftenposten.no/kultur/Ny-forskning-antyder-at-nynorsk-gjor-deg-smartere-7157886.html#.UhMzBZIqx8E
  12. Bjarne Riiser Gundersen: «Og så var jeg kongen, og du var dronningen» http://morgenbladet.no/kultur/2013/og_sa_var_jeg_kongen_og_du_var_dronningen#.UhMzeJIqx8E
  13. Øystein Vangsnes: Nynorsk som hjernetrim. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vangsnes/
  14. Rune Eian: Ønsker skilt på tre språk i Tromsø http://www.nrk.no/nordnytt/onsker-skilt-pa-tre-sprak-i-tromso-1.10742401
  15. Tilbakeslaget- Tromsø og de fem hersketeknikkene http://tv.nrk.no/program/dnpr64000012/tilbakeslaget-tromsoe-og-de-fem-hersketeknikkene

4 thoughts on “Fagsamtale – et undervisningsopplegg med fokus på muntlige ferdigheter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s